Den som måtte tro at det tilhører vår egen tid å skrible "stygge" ord på dovegger og plankegjerder når man tror seg usett, må pent tro om igjen. Mennesket er seg selv lik, og trolig har vi frydet oss over å leke med tabuord helt siden vi fikk et språk.
Felleg er fud sin bylli: Dette kan Karin Fjellhammer Seim fortelle om. Hun underviser i norrønt språk og litteratur ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og har en nokså spesiell, liten særinteresse: Hun forsker på obskøniteter; grove betegnelser på kjønnsdeler og kjønnsliv. Og det er ikke fra dagens dovegger hun henter sitt forskningsmateriale. Det er fra nesten tusen år gamle runepinner, gravd ut i bygrunnen i Oslo og Bergen.
Homofile og nymfomane - bilder
For våre forfedre var ikke just blyge når de satt slik og ristet runer i forbifarten. Kjønnsliv var gode greier, da som nå, og på runepinner gikk man rett på sak. Her ble det kunngjort at Ek kann gilja! (jeg kan forføre, ligge med jenter), så vel som at Smidr sard Vigdísi (smeden pulte Vigdis) og at Áli er strodinn i rassin (Åle er pult i ræva).
- Det var straffbart å beskylde noen for homoseksuelle handlinger. Likevel finner vi mange norrøne tekster om dette, med ordene rass-argr eller rass-ragr - betegnelser for en umandig, homofil, pervers eller foraktelig person. Mannfolkgærne eller nymfomane kvinner ble omtalt som fudorg, forteller Seim.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar